Hva er verdens eldste språk? Er det tamil, sanskrit, gresk eller kinesisk?
Noen av språkene som snakkes i dag, har en historie som strekker seg flere tusen år tilbake. Gresk ble skrevet på leirtavler i bronsealderen, kinesiske tegn dukket opp på orakelbein for mer enn 3000 år siden, og sanskrit bevarer religiøse tekster fra det andre årtusenet f.Kr.
Andre språk, blant annet tamil, hebraisk og persisk, har bevart bemerkelsesverdige forbindelser til oldtidens sivilisasjoner samtidig som de har fortsatt å utvikle seg.
Men det er overraskende vanskelig å identifisere verdens eldste levende språk. Språk eksisterte lenge før skriften ble oppfunnet, og ingen historiske kilder kan fortelle oss nøyaktig når et talespråk oppsto.
I denne artikkelen skal vi utforske ti gamle språk som fortsatt brukes i dag, undersøke dokumentasjonen av deres tidlige historie og forklare hvorfor noen velkjente påstander om språks alder kan være misvisende.
Hva er verdens eldste språk?
Det finnes ikke noe allment akseptert svar på dette spørsmålet.
Mennesker snakket språk lenge før de utviklet skriftsystemer. Fordi talespråk ikke etterlater seg direkte arkeologiske spor, kan språkforskere ikke fastslå nøyaktig når de fleste språk først oppsto.
Selv etter at skriften oppsto, ble bare en liten brøkdel av verdens språk nedtegnet. Mange språk ble overført utelukkende muntlig i århundrer eller årtusener før de første innskriftene som er bevart.
Språk endrer seg også gradvis, snarere enn å oppstå på ett enkelt, identifiserbart tidspunkt. Moderne engelsk utviklet seg fra gammelengelsk, som stammet fra tidligere germanske språkvarianter. På samme måte skiller moderne gresk, kinesisk og tamil seg betydelig fra sine eldre former.
Når historikere diskuterer alderen til et språk, bygger de vanligvis på de eldste bevarte skriftlige kildene eller annet språklig materiale som kan dateres historisk.
Dette skillet er viktig: Dateringen av den eldste bevarte kilden til et språk er ikke tidspunktet da språket oppsto.
Gresk har skriftlige kilder fra omkring 1450 f.Kr., mens kinesisk har kilder fra omtrent 1250 f.Kr. Sanskrit bevarer muntlig overleverte tekster som vanligvis dateres enda tidligere, selv om de bevarte manuskriptene er mye yngre.
Disse dateringene forteller oss hvor langt tilbake vi kan spore språkene med tilgjengelig dokumentasjon. De fastslår ikke hvilket språk som ble snakket først.
De 10 eldste språkene som fortsatt snakkes i dag
De følgende ti språkene har en usedvanlig lang historie, eldgamle litterære tradisjoner eller dokumenterte forbindelser til språk som ble snakket for flere tusen år siden.
Noen er fortsatt mye brukt i dagliglivet, mens andre hovedsakelig lever videre i religiøse, litterære eller spesialiserte sammenhenger.
Dateringene viser til de eldste vesentlige bevarte kildene eller daterbare litterære tradisjonene, ikke språkets faktiske alder. Fordi dokumentasjonen varierer mellom språkene, er dette et utvalg av gamle, levende språk, ikke en endelig kronologisk rangering.
| Språk | Eldste vesentlige dokumentasjon | Hvor det brukes i dag |
|---|---|---|
| Sanskrit | ca. 1500 f.Kr., muntlige tekster | India, religiøse og akademiske miljøer |
| Gresk | ca. 1450 f.Kr., Linear B-tavler | Hellas, Kypros |
| Kinesisk | ca. 1250 f.Kr., innskrifter på orakelbein | Kina, Taiwan, Singapore, over hele verden |
| Hebraisk | 1. årtusen f.Kr., gamle innskrifter | Israel, jødiske samfunn over hele verden |
| Arameisk | 800–700-tallet f.Kr., innskrifter | Midtøsten, diasporasamfunn |
| Persisk | 500-tallet f.Kr., gammelpersiske innskrifter | Iran, Afghanistan, Tadsjikistan |
| Tamil | 200-tallet f.Kr., tamil-brahmi-innskrifter | India, Sri Lanka, Singapore |
| Arabisk | Førislamske innskrifter, særlig fra 1. årtusen e.Kr. | Midtøsten, Nord-Afrika |
| Baskisk | Akvitanske navn fra romertiden, 100–200-tallet e.Kr. og det første århundret e.Kr. | Spania, Frankrike |
| Telugu | Tidlige spor fra de første århundrene e.Kr.; omfattende innskrifter fra 500-tallet | India |
1. Sanskrit
Eldste vesentlige dokumentasjon: Vediske tekster fra omkring 1500 f.Kr.
Språkfamilie: Indoeuropeisk
Hovedregion: India
Sanskrit er et av verdens mest innflytelsesrike klassiske språk, med en litterær og religiøs historie som strekker seg mer enn tre tusen år tilbake.
Den eldste vesentlige tradisjonen er knyttet til Vedaene, særlig Rigveda, hvis eldste tekster vanligvis dateres til det andre årtusenet f.Kr.
I motsetning til mange andre gamle språk ble sanskrit i begynnelsen bevart gjennom muntlig overlevering, ikke skrift. Religiøse tekster ble lært utenat og videreført gjennom generasjoner ved hjelp av avanserte resitasjonsteknikker som skulle bevare ordlyden og uttalen.
Sanskrit ble senere et viktig språk for filosofi, litteratur, vitenskap, matematikk og lærdom i hele Sør-Asia.
Det påvirket også ordforrådet i mange moderne språk, blant annet hindi, bengali, marathi og nepali.
I dag brukes sanskrit først og fremst i religiøse seremonier, tradisjonell undervisning, akademisk forskning og klassisk litteratur. Det finnes også miljøer og undervisningstiltak som fremmer bruk av sanskrit i samtaler, selv om det ikke er et utbredt morsmål.
Et viktig skille er at sanskrits tidlige litterære tekster er mye eldre enn de bevarte manuskriptene som inneholder dem. Dateringen av Rigveda må derfor ikke forveksles med dateringen av det eldste bevarte sanskritmanuskriptet.
2. Gresk
Eldste skriftlige dokumentasjon: Omkring 1450 f.Kr.
Språkfamilie: Indoeuropeisk
Hovedregioner: Hellas og Kypros
Gresk har en av de lengste dokumenterte historiene blant språk med en moderne etterkommer som snakkes av mange.
De eldste bevarte kildene til gresk kommer fra den mykenske sivilisasjonen, der skriverne brukte et skriftsystem kjent som Linear B. Disse tavlene dateres til omkring 1450 f.Kr. og inneholder hovedsakelig administrative opptegnelser, inventarlister og økonomiske opplysninger.
Etter den mykenske perioden utviklet gresk seg til å bli språket for noen av antikkens mest innflytelsesrike litterære og filosofiske tradisjoner.
Verkene til Homer, Platon, Aristoteles og en rekke andre forfattere bidro til å etablere gresk som et viktig språk for filosofi, vitenskap, matematikk og litteratur.
Gresk fungerte også som et viktig språk for kommunikasjon og lærdom i hele det østlige middelhavsområdet i flere århundrer.
Moderne gresk stammer fra disse tidligere formene, men har gjennomgått betydelige endringer i grammatikk, uttale og ordforråd.
En som snakker moderne gresk, vil ikke automatisk forstå mykensk gresk, selv om begge tilhører den samme språkhistoriske tradisjonen.
Gresk er et av de tydeligste eksemplene på et språk med en usedvanlig lang skriftlig historie og en klar forbindelse til et moderne talespråk.
3. Kinesisk
Eldste skriftlige dokumentasjon: Omkring 1250 f.Kr.
Språkfamilie: Sinotibetansk
Hovedregioner: Kina, Taiwan, Singapore og kinesisktalende samfunn over hele verden
Kinesisk har en dokumentert skrifttradisjon som strekker seg mer enn tre tusen år tilbake.
De eldste omfattende skriftlige kildene er innskrifter på orakelbein fra Shang-dynastiet. Disse innskriftene, som dateres til omtrent 1250 f.Kr., ble risset inn på skilpaddeskall og dyrebein og var ofte knyttet til spådomskunst.
Skriftsystemet utviklet seg betydelig i de påfølgende århundrene og ble etter hvert til de kinesiske tegnene som brukes i dag.
Kinesisk er imidlertid ikke ett enkelt, ensartet talespråk.
Den kinesiske språkfamilien omfatter mandarin, kantonesisk, wu, min, hakka og andre varianter. Noen er ikke gjensidig forståelige, noe som betyr at brukerne ikke nødvendigvis kan forstå hverandre uten å lære den andre varianten.
Forskjellene kan være betydelige, noen ganger på nivå med eller større enn forskjellene mellom språk som regnes som separate andre steder i verden.
Moderne mandarin skiller seg for eksempel betydelig fra gammelkinesisk i uttale, grammatikk og ordforråd.
Det som gjør kinesisk særlig bemerkelsesverdig, er skrifttradisjonens lange levetid. Til tross for århundrer med språklige endringer har skriftlig kinesisk bevart gjenkjennelige historiske forbindelser til innskrifter fra oldtidens kinesiske sivilisasjon.
Kontinuiteten i de kinesiske tegnene må likevel ikke forveksles med et uendret talespråk.
4. Hebraisk
Eldste vesentlige skriftlige dokumentasjon: Første årtusen f.Kr.
Språkfamilie: Afroasiatisk, semittisk gren
Hovedregion: Israel
Hebraisk har en av de mest uvanlige historiene blant alle levende språk.
Oldtidens hebraisk utviklet seg i den sørlige Levanten og ble språket i store deler av den hebraiske Bibelen.
Selv om hebraisk en gang ble snakket i dagliglivet, avtok bruken som vanlig fellesskapsspråk etter hvert som arameisk og andre språk ble stadig mer utbredt.
I mange århundrer forble hebraisk viktig i religiøs praksis, lærdom, litteratur og skriftlig kommunikasjon, selv da det ikke lenger var det primære morsmålet i de fleste jødiske samfunn.
På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet gjennomgikk hebraisk en omfattende gjenoppliving som daglig talespråk.
I dag brukes moderne hebraisk av millioner av mennesker i Israel på nesten alle livets områder, blant annet innen utdanning, offentlig forvaltning, teknologi, underholdning og vanlige samtaler.
Moderne hebraisk har bevart mange elementer fra tidligere hebraisk, men har også utviklet nytt ordforråd og nye grammatiske mønstre.
Historien gjør det til et enestående eksempel på språklig gjenoppliving.
I motsetning til språk som har blitt opprettholdt gjennom uavbrutt daglig bruk som morsmål, gjennomgikk hebraisk en lang periode der hovedfunksjonene var litterære og religiøse, før det igjen ble utbredt i dagligtalen.
5. Arameisk
Eldste skriftlige dokumentasjon: 800–700-tallet f.Kr.
Språkfamilie: Afroasiatisk, semittisk gren
Hovedregioner: Samfunn i Midtøsten og diasporaen
Arameisk var en gang et av de viktigste språkene i oldtidens Midtøsten.
Det var opprinnelig knyttet til arameisktalende samfunn i området som i dag er Syria, men spredte seg over store deler av Midtøsten og ble et viktig språk for administrasjon, diplomati og handel.
Ulike former for arameisk ble brukt under flere store riker, blant annet det nyassyriske riket, det nybabylonske riket og det akamenidiske perserriket.
Arameisk spilte også en viktig rolle i jødisk og kristen historie.
Det var utbredt i området der Jesus levde, selv om de konkrete formene som ble snakket der, skilte seg fra mange moderne arameiske varianter.
I dag brukes flere nyarameiske språk fortsatt i samfunn med røtter i Irak, Syria, Tyrkia, Iran og omkringliggende områder, samt blant diasporabefolkninger over hele verden.
Disse moderne variantene er ikke identiske med oldtidens riksarameisk. Gjennom flere tusen år utviklet arameisk seg til flere grener og regionale språk, hvorav noen ikke er gjensidig forståelige.
Dessverre er mange moderne arameiske varianter truet.
Migrasjon, konflikter, fordrivelse og svekket overføring til yngre generasjoner har redusert antallet språkbrukere i mange samfunn.
Arameisk viser at et språk kan overleve i flere tusen år og likevel stå i fare for å forsvinne i fremtiden.
6. Persisk (farsi)
Eldste skriftlige dokumentasjon: 500-tallet f.Kr.
Språkfamilie: Indoeuropeisk, iransk gren
Hovedregioner: Iran, Afghanistan og Tadsjikistan
Persisk har en lang og innflytelsesrik historie som strekker seg tilbake til oldtidens persiske riker.
Den dokumenterte utviklingen deles vanligvis inn i tre overordnede historiske stadier: gammelpersisk, mellompersisk og nypersisk.
Gammelpersisk forekommer i kongelige innskrifter fra Akamenideriket, særlig fra regjeringstiden til Dareios I på 500-tallet f.Kr.
Mellompersisk ble senere et viktig språk i Sasanideriket.
Nypersisk vokste frem som et betydelig litterært språk i den islamske perioden og ga opphav til noe av verdens mest anerkjente poesi og prosa.
Forfattere som Ferdowsi, Rumi, Saadi og Hafez bidro til en litterær tradisjon som fortsatt verdsettes høyt i dag.
Persisk snakkes nå i flere store regionale varianter, blant annet farsi i Iran, dari i Afghanistan og tadsjikisk i Tadsjikistan.
Selv om disse variantene skiller seg fra hverandre i uttale, ordforråd og skriftsystemer, har de en nært sammenvevd språkhistorie.
Et bemerkelsesverdig trekk ved persisk er at mye av den litterære arven fra middelalderen er tilgjengelig for utdannede språkbrukere i dag.
Moderne persisk er imidlertid ikke identisk med gammelpersisk. Mer enn to tusen år med språklige endringer skiller språket i oldtidens kongelige innskrifter fra dagens samtaler.
7. Tamil
Eldste skriftlige dokumentasjon: Omkring 200-tallet f.Kr.
Språkfamilie: Dravidisk
Hovedregioner: India, Sri Lanka og Singapore
Tamil er et av de eldste dokumenterte språkene som fortsatt snakkes av mange i dagliglivet.
I motsetning til sanskrit, gresk og persisk tilhører tamil den dravidiske språkfamilien, ikke den indoeuropeiske.
De eldste allment anerkjente tamilske innskriftene dateres til omtrent 200-tallet f.Kr. og bruker et skriftsystem kjent som tamil-brahmi.
Tamil har også en usedvanlig rik klassisk litterær tradisjon.
Sangam-litteraturen, som består av diktsamlinger og andre verk fra oldtidens Sør-India, gir verdifull innsikt i regionens språk, samfunn og kultur.
I dag snakkes tamil av flere titalls millioner mennesker, særlig i den indiske delstaten Tamil Nadu, på Sri Lanka, i Singapore og Malaysia og i diasporasamfunn verden over.
Tamil har gjennomgått betydelige endringer gjennom århundrene. Klassisk tamil skiller seg fra moderne talt tamil, og dagens formelle skriftspråk kan også være ganske forskjellig fra daglig samtale.
Likevel har tamil bevart en sterk kulturell og litterær identitet gjennom mange generasjoner.
Tamil beskrives noen ganger som verdens eldste språk. Selv om det utvilsomt er et gammelt språk med en bemerkelsesverdig historie, finnes det ikke noe vitenskapelig grunnlag for å slå fast at det er eldre enn alle andre levende språk.
De eldste bevarte innskriftene fastslår en dokumentert minstealder, ikke tidspunktet da tamil først oppsto.
8. Arabisk
Eldste vesentlige dokumentasjon: Førislamske innskrifter, særlig fra det første årtusenet e.Kr.
Språkfamilie: Afroasiatisk, semittisk gren
Hovedregioner: Midtøsten og Nord-Afrika
Arabisk er et gammelt semittisk språk med enorm kulturell innflytelse.
Røttene går tilbake til språktradisjonene på Den arabiske halvøy, der beslektede språk og tidlige former for arabisk ble snakket lenge før islams fremvekst.
Forskere har identifisert førislamske innskrifter som gjenspeiler tidlig arabisk, selv om klassifiseringen og dateringen av noe av det gamle materialet fortsatt er gjenstand for faglig debatt.
På 600-tallet e.Kr. førte islams ekspansjon til en kraftig økning i arabiskens geografiske utbredelse.
Koranen ble en sentral tekst på klassisk arabisk og bidro til å etablere en skriftlig og litterær tradisjon som påvirket utdanning, lærdom, filosofi og vitenskap i store deler av verden.
I dag snakkes arabisk av flere hundre millioner mennesker.
Arabisk er imidlertid ikke et ensartet talespråk.
Moderne standardarabisk brukes mye i formell skrift, utdanning, nyhetssendinger og offisiell kommunikasjon. Daglige samtaler foregår vanligvis på regionale arabiske varianter.
Disse omfatter blant annet egyptisk arabisk, levantinsk arabisk, golfarabisk, irakisk arabisk og marokkansk arabisk.
Noen arabiske varianter skiller seg betydelig fra hverandre i uttale, grammatikk og ordforråd, og brukere av geografisk fjerntliggende varianter kan ha vansker med å forstå hverandre.
Arabisk illustrerer hvordan en felles klassisk skrifttradisjon kan eksistere side om side med et betydelig mangfold i daglig talespråk.
9. Baskisk
Eldste beslektede dokumentasjon: Akvitanske navn fra romertiden, omtrent 1.–3. århundre e.Kr.
Språkfamilie: Isolert språk
Hovedregioner: Nord-Spania og det sørvestlige Frankrike
Baskisk, som språkbrukerne kaller euskara, er et av Europas mest fascinerende språk.
I motsetning til spansk, fransk, portugisisk og de fleste andre europeiske språk tilhører baskisk ikke den indoeuropeiske språkfamilien.
Det har faktisk ikke noe påvist genetisk slektskap med noe annet bevart språk, noe som gjør det til et isolert språk.
Opprinnelsen er fortsatt usikker.
Baskisk regnes vanligvis som en overlevende representant for en språktradisjon som eksisterte i Vest-Europa før indoeuropeiske språk ble dominerende over store deler av kontinentet.
Spor av et gammelt språk nært beslektet med baskisk finnes i person- og gudenavn nedtegnet i innskrifter fra romertiden i Akvitania, en region som tilsvarer deler av dagens sørvestlige Frankrike.
Disse innskriftene inneholder imidlertid ikke omfattende sammenhengende tekster på selve baskisk.
Dette betyr at baskisk potensielt har en svært gammel talespråklig historie, men at den tidlige skriftlige dokumentasjonen er langt mer begrenset enn for gresk eller kinesisk.
I dag snakkes baskisk i deler av Spania og Frankrike, særlig i Baskerland.
Språket har også nytt godt av utdanningsprogrammer, offisiell anerkjennelse i deler av Spania og tiltak for språklig revitalisering.
Baskisk er et særlig interessant eksempel fordi dets historiske betydning ikke kan måles bare ut fra alderen på de bevarte skriftlige kildene.
10. Telugu
Eldste dokumentasjon: Tidlige språklige spor fra de første århundrene e.Kr., med omfattende teluguinnskrifter fra 500-tallet e.Kr.
Språkfamilie: Dravidisk
Hovedregion: India
Telugu er et av de store språkene i Sør-India og tilhører den dravidiske språkfamilien sammen med tamil, kannada og malayalam.
Historien strekker seg langt tilbake før utviklingen av den bevarte litterære tradisjonen.
Tidlige innskrifter og stedsnavn gir dokumentasjon av telugus historiske utvikling, mens innskrifter som i vesentlig grad er skrevet på telugu, blir mer fremtredende fra 500-tallet e.Kr.
Med tiden utviklet telugu en omfattende litterær tradisjon, blant annet poesi, religiøse verk, filosofi og hofflitteratur.
I dag snakkes telugu av flere titalls millioner mennesker, hovedsakelig i de indiske delstatene Andhra Pradesh og Telangana, samt i samfunn ellers i India og i utlandet.
Moderne telugu skiller seg betydelig fra de tidligste dokumenterte formene, noe som gjenspeiler århundrer med språklig og kulturell utvikling.
Telugu er tatt med her som et eksempel på et veletablert levende språk med gamle røtter, ikke fordi de eldste bevarte skriftlige kildene er eldre enn kildene til alle språk som er utelatt fra denne listen.
I likhet med andre språk med relativt sen skriftlig dokumentasjon ble telugu snakket lenge før de bevarte tekstene gir klare historiske belegg.
Hvorfor er ikke latin på listen?
Latin er et av de historisk mest innflytelsesrike språkene, med skriftlige kilder som går tilbake til det første årtusenet f.Kr.
Det var språket i oldtidens Roma og ble et viktig språk for administrasjon, litteratur, jus, religion og lærdom over hele Europa.
Latin ga også opphav til de romanske språkene, blant annet spansk, fransk, italiensk, portugisisk og rumensk.
Latin overføres imidlertid ikke lenger naturlig som morsmål i et stort språksamfunn.
Det brukes fortsatt i religiøse seremonier, akademisk terminologi og spesialiserte sammenhenger, men etterkommerne klassifiseres vanligvis som separate språk.
Derfor beskrives latin som regel som et klassisk språk snarere enn et moderne fellesskapsspråk.
Skillet er ikke helt entydig. Sanskrit lever for eksempel også hovedsakelig videre gjennom religiøs, litterær og pedagogisk bruk.
Om et språk bør kalles levende, klassisk, sovende eller utdødd, avhenger delvis av hvordan disse begrepene defineres.
Hva med sumerisk og gammelegyptisk?
Hvis vi vurderer de eldste dokumenterte språkene uavhengig av om de snakkes i dag, blir sumerisk og gammelegyptisk særlig viktige.
Begge har bevarte skriftlige kilder fra slutten av det fjerde årtusenet f.Kr., noe som gjør dem til noen av de tidligst dokumenterte språkene i menneskets historie.
Sumerisk ble snakket i oldtidens Mesopotamia og opphørte etter hvert som dagligspråk. Det fortsatte å bli brukt til religiøse og lærde formål lenge etter at det hadde forsvunnet som morsmål.
Gammelegyptisk har også en usedvanlig lang dokumentert historie.
Det siste historiske stadiet er kjent som koptisk, som fortsatt brukes i den koptiske kristendommens religiøse tradisjoner.
Koptisk er imidlertid ikke lenger et utbredt morsmål i et språksamfunn.
Dette betyr at gammelegyptisk har en bevart liturgisk etterkommer, men det er noe annet enn å si at oldtidens språk har fortsatt uavbrutt som Egypts dagligspråk.
Begge eksemplene viser hvorfor skillet mellom historisk dokumentasjon, språklig avstamning og moderne muntlig bruk er viktig.
Forblir gamle språk de samme over tid?
Nei. Alle levende språk endrer seg.
Uttalen utvikler seg, ord får nye betydninger, grammatiske strukturer endres, og nytt ordforråd kommer inn i språket gjennom kulturkontakt og teknologisk utvikling.
Moderne gresk stammer for eksempel fra oldtidens gresk, men en som snakker moderne gresk, kan ikke automatisk forstå de eldste mykenske kildene.
På samme måte skiller moderne kinesiske språk seg betydelig fra gammelkinesisk, selv om skrifttradisjonene har historiske forbindelser.
Noen språk bevarer relativt konservative trekk, mens andre endrer seg raskere på bestemte områder.
Ingen språk forblir imidlertid helt uendret i flere tusen år.
Et språk kan bevare sin historiske identitet selv om dagens språkbrukere ville hatt vansker med å forstå talen til sine fjerne forfedre.
Kontinuerlig utvikling er faktisk et normalt kjennetegn ved levende språk.
Konklusjon
Verdens eldste språk gir en bemerkelsesverdig forbindelse til menneskets historie.
Gresk og kinesisk bevarer skrifttradisjoner som strekker seg mer enn tre tusen år tilbake. Tamil fortsetter å blomstre som et stort talespråk med en gammel litterær arv. Hebraisk viser hvordan et språk kan vende tilbake til utbredt daglig bruk, mens arameisk viser hvordan gamle språktradisjoner kan overleve i relativt små samfunn.
Sanskrit, persisk, arabisk, baskisk og telugu illustrerer hver på sin måte hvordan språk kan bevare sin kulturelle identitet gjennom århundrer med endring.
Til syvende og sist kan ingen språk med sikkerhet identifiseres som verdens eldste levende språk.
De eldste bevarte kildene forteller oss hvor langt tilbake vi kan dokumentere et språk, men de kan ikke avsløre nøyaktig når forløperne først begynte å bli snakket.
Det som gjør disse språkene enestående, er ikke at de har forblitt uendret. Det er at historien, litteraturen og kulturtradisjonene deres fortsatt knytter mennesker til sivilisasjoner fra en fjern fortid.